Pilegrimsløpet

Søndag stilte jeg optimistisk til start i historiens første Pilegrimsløp, 9 km igjennom vakker natur og balsam for sjelen sto det i invitasjonen. 
Et løp for alle!  Med egen trimklasse og en konkuranseklasse med tidtakning:
-Det ble konkuranseklasse, da jeg jo vil ha noe å strekke meg etter.

Møtte optimistisk til start, kanskje finnes det flere trimmere som tørr å løpe med chip? Men så raskt at de andre 22 løperne var av en helt annen liga...

Løpet startet med litt av en stigning, phu, og selv om jeg på forhånd hadde bestemt meg for å ikke la meg rive med av fartentil de andre, klarte jeg selvfølgelig ikke å holde meg til planen. Men måtte raskt justere tempo til mitt eget, men litt av skaden var nok allerede skjedd. Bena ble blytunge og pulsen ble raskt i overkant høy.
Bestemte meg for å bare nyte og ta det i mitt tempo: og siden var jeg alene i løypa. 

Det ble en flott tur, men i de værste stigninger både opp og ned måtte jeg gå... Så da sier det seg selv, jeg kom langt bak de andre, men det gjør ingen verdens ting :)
Kom jo so nr tre i min pulje og fikk premie ;) og i målområdet ventet jenta mi, som gjerne ville løpe i mål med meg :)

Løpet var vel arrangert og løypa er flott, så til neste år håper jeg flere, både eliteløpere og trimløpere stiller til start! Og da er jeg mer forberedt på løypa og må jo ha som mål å ikke komme sist i mål!