Yes!

Lørdag kom dagen jeg har trenet mot i hele vår og sommer, dog ikke så systematisk som jeg trodde... Men jeg følte meg veldig klar for Oslo halvmaraton!

Reiste ned med mann og barn til Oslo fredag ettermiddag, hentet startnr og kjente på stemningen!
Innlosjerte oss hos familie. Fikk god bevertning med mat, et lite glass rødt og tidlig i seng! Drømte om løpet, heldigvis var denne en god drøm, i motsetning til de marerittene jeg har hatt om OM de siste ukene, so. De har vært preget av kaos, om å løpe feil eller rett og slett ikke rekke starten...

Fordelen med et løp som ikke starter før 13.52 er at en rekker å spise en god porsjon havregrøg til frokost, samt fylle på med ei god brødskive til lunsj.

Gjennom Facebook fant jeg ut at også to venninner fra studietiden i Nederland skulle løpe halvmaraton. Ei var debutant på distansen som meg og ei som hadde løpt to ganger tidligere. Vi bestemte oss for å møtes for mental oppvarming før start. De skulle løpe i en annen pulje enn meg, men det var virkelig hyggelig å treffe de igjen, og vi bestemte raskt at neste løp måtte jo bli i Eindhoven i Nederland, hvor vi studerte for 10 år siden!

Plutselig var klokka der: starten nærmet seg, jeg fant pulja mi, det gikk jo greit, ikke kaosarter som i marerittene ;)
Stilte opp bak 2.15 ballongen, viste det var litt vel optimistisk, men ikke uoverkommelig heller. Småsnakket litt med de rundt meg, mange debutanter i min pulje, så det var mye nerver i lufta.

Så gikk starten! Bena fløyt på bra, det gikk lett å følge ballongen og jeg nøt det hele. Litt kø var det, men ingen trengsel. Vann på 5 km og 10 km, kroppen kjentes fin!
Inn tilbake på Rådhusplassen og den første mila fikk som smurt! Fortsatt gikk det lett å følge ballongen.

Men så, etter å ha passert Operaen ble bena tunge, ballongen var plutselig borte og mitt tempo dalte... Derifra tok jeg km for km.
Synes de 180 graders vendingene var fine, så noen kjente fjes her og der. Og veldig koselig med de som sto langs løypa. Ekstra gøy med de som heiet med navn!
Fortsatte å tenke en og en km og dette funka super bra!
Ved drikkestasjonene fortsatte jeg å ta vann, men tok også en poweraid og en banan, men det ville ikke kroppen ha, magen ble uggen, så der lærte jeg den leksa.....

Så, på toppen av Kirkegata sto min lille heiagjeng: helt perfekt plassering og det gav meg ekstra løft, så igjen bak Stortinget, og siste gang før oppløpet! Var på gråten alle tre gangene, lettrørt og høy på endorfiner!
Med målet i syne fant jeg fram det siste og for en følelse det var å passere målstreken! Lykke!

Denne følelsen vil jeg kjenne flere ganger! Så nå planlegges det for 2013!
Og tiden kan jo bare bli bedre :)

Trondheimshelg 2012

I går var Trondheim sentrum fylt av løpeglade mennesker. Været var perfekt for løpsdagen i Trondheimshelg! Lettskyet og 16 grader er perfekt trønder løpevær.

Jeg deltok for andre gang på 8 kms løypa, i tillegg gikk maraton og halvmaraton og mosjonsløp på 5 km. Var veldig spent på hvordan resultatet ville bli, hvor mye raskere ville det gå i år?? 
Totalt over 1100 startende og i tillegg minimaraton for barna med hele 600 barn på startstreken, lover det godt for rekrutteringen.  Masse liv og røre, men ikke kaos!
Det ble dessverre ingen start for mine små i år, ikke alltid logestikken går opp ;) 

Men hadde med min lille heiagjeng på startstreken, forsterket med nabo, svoger og svigerinne med barn. Ekstra stas var det at favoritt bandet til barna " Rasmus og verdens beste band" sto på scenen.
Men neste år håper jeg å ha flere av de voksne med meg rundt løypa.

Løypa går i en flott trasé langs med start på Torget, over gamle bybro, langs Nidelva, tilbake via Kalvskinnet og langs Marinen, forbi Nidarosdomen tilbake til Torget og over bybroen på nytt før dagens største utfordring: Trondheims bratteste bakke tror jeg: Brubakken opp mot Frestningen! Så tilbake til Bakklandet og for tredje gang over gamle bybro før en siste spurt ned Munkegata og målgang på Torget.

Før start var det oppvarming med aerobics fra scenen og selve starten gikk bra, da det var "bare" ca 150 som startet i denne distansen. Fant meg raskt en rygg med høyt, men greit tempo, som jeg fulgte de første 2 km. Vel, tempoet var nok i overkant ser jeg i ettertid, for den første kilometeren løp jeg på 5.08, og så raskt har jeg aldri løpt før! Så måtte etterhver gi slipp på den ryggen, men fant en annen gjeng med et for meg passende tempo. Langs hele løypa var det både funksjonærer og tilskuere og alle var flinke til å heie oss fram! 
Ved runding på torget, ved 5 km fikk keg nok et klft framover med en ny pers! 5 km på 29.01! 

Diskuterte litt med mine sidekvinner om hvordan vi skulle gripe ann monsterbakken, og vi ble enige om at det lureste ville være å gå raskt. Minnet om tunge bein etter bakken i fjor gjorde at jeg fant den taktikken mest fornuftig.  
Da den bratteste delen var unnagjort, gjensto fortsatt et par 100 meter med drøy stigning før toppen var nådd. Heldigvis fikk jeg pep-talk av en kjenning som gav meg et ekstra dytt fram. 
Føttene var som bly og så de rundt meg sleit de også. 
Fra festningen og ned fikk jeg opp farten igjen og den siste km mot mål var veldig hyggelig. Mye folk langs Bakklandet og over gamle bybro og alle heiet og løftet fram! 
Jenta mi ville løpe med meg inn i mål også denne gang og vi sprang de siste meterne sammen. Stas!

Kom i mål på 45 min! 5 min raskere enn i fjor! Dette er nok på maks av hva kroppen min tåler, for gjennomsnittspulsen var på 170! 

Jeg er storfornøyd over egen prestasjon og svever fortsatt på en rosa sky av mestring! 
Totalt kom jeg på 118 plass av 140 og er superglad for at hele 22 personer kom inn etter meg, var så redd for å komme sist! 

På dagens maratonløp ble det faktisk satt verdensrekord! Vinneren tok sin 150 ende seier på distansen av 200 løpte maraton er det en ENORM prestasjon det!

Dagen i dag har gått med til kakebaking og hus rydding for å gjøre klart til bursdagsfeiring nå i kvel, for i morgen blir lille meg faktisk ett år eldre! 
Så i kveld skal jeg spise kaker med GOD samvittighet!