Jeg deltok for andre gang på 8 kms løypa, i tillegg gikk maraton og halvmaraton og mosjonsløp på 5 km. Var veldig spent på hvordan resultatet ville bli, hvor mye raskere ville det gå i år??
Totalt over 1100 startende og i tillegg minimaraton for barna med hele 600 barn på startstreken, lover det godt for rekrutteringen. Masse liv og røre, men ikke kaos!
Det ble dessverre ingen start for mine små i år, ikke alltid logestikken går opp ;)
Men hadde med min lille heiagjeng på startstreken, forsterket med nabo, svoger og svigerinne med barn. Ekstra stas var det at favoritt bandet til barna " Rasmus og verdens beste band" sto på scenen.
Men neste år håper jeg å ha flere av de voksne med meg rundt løypa.
Løypa går i en flott trasé langs med start på Torget, over gamle bybro, langs Nidelva, tilbake via Kalvskinnet og langs Marinen, forbi Nidarosdomen tilbake til Torget og over bybroen på nytt før dagens største utfordring: Trondheims bratteste bakke tror jeg: Brubakken opp mot Frestningen! Så tilbake til Bakklandet og for tredje gang over gamle bybro før en siste spurt ned Munkegata og målgang på Torget.
Før start var det oppvarming med aerobics fra scenen og selve starten gikk bra, da det var "bare" ca 150 som startet i denne distansen. Fant meg raskt en rygg med høyt, men greit tempo, som jeg fulgte de første 2 km. Vel, tempoet var nok i overkant ser jeg i ettertid, for den første kilometeren løp jeg på 5.08, og så raskt har jeg aldri løpt før! Så måtte etterhver gi slipp på den ryggen, men fant en annen gjeng med et for meg passende tempo. Langs hele løypa var det både funksjonærer og tilskuere og alle var flinke til å heie oss fram!
Ved runding på torget, ved 5 km fikk keg nok et klft framover med en ny pers! 5 km på 29.01!
Diskuterte litt med mine sidekvinner om hvordan vi skulle gripe ann monsterbakken, og vi ble enige om at det lureste ville være å gå raskt. Minnet om tunge bein etter bakken i fjor gjorde at jeg fant den taktikken mest fornuftig.
Da den bratteste delen var unnagjort, gjensto fortsatt et par 100 meter med drøy stigning før toppen var nådd. Heldigvis fikk jeg pep-talk av en kjenning som gav meg et ekstra dytt fram.
Føttene var som bly og så de rundt meg sleit de også.
Fra festningen og ned fikk jeg opp farten igjen og den siste km mot mål var veldig hyggelig. Mye folk langs Bakklandet og over gamle bybro og alle heiet og løftet fram!
Jenta mi ville løpe med meg inn i mål også denne gang og vi sprang de siste meterne sammen. Stas!
Kom i mål på 45 min! 5 min raskere enn i fjor! Dette er nok på maks av hva kroppen min tåler, for gjennomsnittspulsen var på 170!
Jeg er storfornøyd over egen prestasjon og svever fortsatt på en rosa sky av mestring!
Totalt kom jeg på 118 plass av 140 og er superglad for at hele 22 personer kom inn etter meg, var så redd for å komme sist!
På dagens maratonløp ble det faktisk satt verdensrekord! Vinneren tok sin 150 ende seier på distansen av 200 løpte maraton er det en ENORM prestasjon det!
Dagen i dag har gått med til kakebaking og hus rydding for å gjøre klart til bursdagsfeiring nå i kvel, for i morgen blir lille meg faktisk ett år eldre!
Så i kveld skal jeg spise kaker med GOD samvittighet!
Gratulerer!!! Jeg så ikke innlegget før nå jeg, lovlig sent men aldri for sent til å si grattis!! Dette var strålende ;-) Og så gøy med en så solid forbedring av tiden! Og det er noe med følelsen etterpå når man har presset seg skikkelig og virkelig føler at man har jobba på maks av det kroppen kan tåle som du sier; det gir en vanvittig mestringsfølelse etterpå ;-) Knallbra!
SvarSlettHei, så bra jobba. Har vært dårlig på å kommentere her inne....
SvarSlett8 km på 45 minutter gir jo et bra snitt per kilometer, men best av alt, som Silja også skriver, er jo mestringsfølelsen og gledesrusen etterpå. Å forbedre seg er noe av det kjekkeste som finnes.
Takk for fin kommentar på min blogg, forresten:-)