Dosent matter how slow or fast you go: -as long as you GO!

Bilde lånt fra trening.no

I går deltok jeg i min aller første terrengkarrusel: alle idrettslagene i kommunen min arrangere en karusellen og i går var det Viggja IL sto for arrangementet.

Løp i fem klasser og mine barn var med på sin alle første 300 meter.
Jeg løp med de rundt, men fikk streng beskjed om at neste gang fikk jeg stå å heie på :)
Så stolt av mine små og synes det var fantastisk å se gleden da de kom i mål.

Så var det hu mor sin tur, ungene ble strategisk plasser med ei venninde for å gi støttende heiarop. Så at mine konkurrentere var av den superspreke sorten.... Nervene kom, men kjekt med løp i skauen, for da slipper en i alle fall do kø: bare å finne seg ett tre :D

Da starten gikk, forsøkte jeg å henge på, men måtte raskt innse at mine konkurrenter var så spreke som de så ut og at å løpe i terreng er annerledes enn på sti og vei. Et parti gikk i myr og det er ikke mine føtter vant med.
Men med heiarop fra både kjente og ukjente klarte jeg å fullføre, og selv om jeg kom inn som siste kvinne, er jeg strålende fornøyd med egen innsats!
Aner ikke tid eller lengde på løpet: fortsatt uten endomondo og arrangøren har ikke publisert resultatene. Men det var sagt at løypa var ca 2300 meter lang, og tror tiden ble 12 min og noe.

Håper at min deltakelse kan føre til at flere av de husmødrene som var dere med sine barn, ser at det er gøy å få startnr på brystet, selv om målet kanskje ikke komme først, men å komme i mål!
Fikk meg en ny løpevenn også: hun kom inn sist forrige gang og syntes det var kjekt å komme forran noen denne gang ;)

Jeg beklager at bloggen min er uten så mange bilder.... Må ansette en fotograf snart ;)