Lørdag kom dagen jeg har trenet mot i hele vår og sommer, dog ikke så systematisk som jeg trodde... Men jeg følte meg veldig klar for Oslo halvmaraton!
Reiste ned med mann og barn til Oslo fredag ettermiddag, hentet startnr og kjente på stemningen!
Innlosjerte oss hos familie. Fikk god bevertning med mat, et lite glass rødt og tidlig i seng! Drømte om løpet, heldigvis var denne en god drøm, i motsetning til de marerittene jeg har hatt om OM de siste ukene, so. De har vært preget av kaos, om å løpe feil eller rett og slett ikke rekke starten...
Fordelen med et løp som ikke starter før 13.52 er at en rekker å spise en god porsjon havregrøg til frokost, samt fylle på med ei god brødskive til lunsj.
Gjennom Facebook fant jeg ut at også to venninner fra studietiden i Nederland skulle løpe halvmaraton. Ei var debutant på distansen som meg og ei som hadde løpt to ganger tidligere. Vi bestemte oss for å møtes for mental oppvarming før start. De skulle løpe i en annen pulje enn meg, men det var virkelig hyggelig å treffe de igjen, og vi bestemte raskt at neste løp måtte jo bli i Eindhoven i Nederland, hvor vi studerte for 10 år siden!
Plutselig var klokka der: starten nærmet seg, jeg fant pulja mi, det gikk jo greit, ikke kaosarter som i marerittene ;)
Stilte opp bak 2.15 ballongen, viste det var litt vel optimistisk, men ikke uoverkommelig heller. Småsnakket litt med de rundt meg, mange debutanter i min pulje, så det var mye nerver i lufta.
Så gikk starten! Bena fløyt på bra, det gikk lett å følge ballongen og jeg nøt det hele. Litt kø var det, men ingen trengsel. Vann på 5 km og 10 km, kroppen kjentes fin!
Inn tilbake på Rådhusplassen og den første mila fikk som smurt! Fortsatt gikk det lett å følge ballongen.
Men så, etter å ha passert Operaen ble bena tunge, ballongen var plutselig borte og mitt tempo dalte... Derifra tok jeg km for km.
Synes de 180 graders vendingene var fine, så noen kjente fjes her og der. Og veldig koselig med de som sto langs løypa. Ekstra gøy med de som heiet med navn!
Fortsatte å tenke en og en km og dette funka super bra!
Ved drikkestasjonene fortsatte jeg å ta vann, men tok også en poweraid og en banan, men det ville ikke kroppen ha, magen ble uggen, så der lærte jeg den leksa.....
Så, på toppen av Kirkegata sto min lille heiagjeng: helt perfekt plassering og det gav meg ekstra løft, så igjen bak Stortinget, og siste gang før oppløpet! Var på gråten alle tre gangene, lettrørt og høy på endorfiner!
Med målet i syne fant jeg fram det siste og for en følelse det var å passere målstreken! Lykke!
Denne følelsen vil jeg kjenne flere ganger! Så nå planlegges det for 2013!
Og tiden kan jo bare bli bedre :)
tirsdag 25. september 2012
søndag 2. september 2012
Trondheimshelg 2012
I går var Trondheim sentrum fylt av løpeglade mennesker. Været var perfekt for løpsdagen i Trondheimshelg! Lettskyet og 16 grader er perfekt trønder løpevær.
Jeg deltok for andre gang på 8 kms løypa, i tillegg gikk maraton og halvmaraton og mosjonsløp på 5 km. Var veldig spent på hvordan resultatet ville bli, hvor mye raskere ville det gå i år??
Totalt over 1100 startende og i tillegg minimaraton for barna med hele 600 barn på startstreken, lover det godt for rekrutteringen. Masse liv og røre, men ikke kaos!
Det ble dessverre ingen start for mine små i år, ikke alltid logestikken går opp ;)
Men hadde med min lille heiagjeng på startstreken, forsterket med nabo, svoger og svigerinne med barn. Ekstra stas var det at favoritt bandet til barna " Rasmus og verdens beste band" sto på scenen.
Men neste år håper jeg å ha flere av de voksne med meg rundt løypa.
Løypa går i en flott trasé langs med start på Torget, over gamle bybro, langs Nidelva, tilbake via Kalvskinnet og langs Marinen, forbi Nidarosdomen tilbake til Torget og over bybroen på nytt før dagens største utfordring: Trondheims bratteste bakke tror jeg: Brubakken opp mot Frestningen! Så tilbake til Bakklandet og for tredje gang over gamle bybro før en siste spurt ned Munkegata og målgang på Torget.
Før start var det oppvarming med aerobics fra scenen og selve starten gikk bra, da det var "bare" ca 150 som startet i denne distansen. Fant meg raskt en rygg med høyt, men greit tempo, som jeg fulgte de første 2 km. Vel, tempoet var nok i overkant ser jeg i ettertid, for den første kilometeren løp jeg på 5.08, og så raskt har jeg aldri løpt før! Så måtte etterhver gi slipp på den ryggen, men fant en annen gjeng med et for meg passende tempo. Langs hele løypa var det både funksjonærer og tilskuere og alle var flinke til å heie oss fram!
Ved runding på torget, ved 5 km fikk keg nok et klft framover med en ny pers! 5 km på 29.01!
Diskuterte litt med mine sidekvinner om hvordan vi skulle gripe ann monsterbakken, og vi ble enige om at det lureste ville være å gå raskt. Minnet om tunge bein etter bakken i fjor gjorde at jeg fant den taktikken mest fornuftig.
Da den bratteste delen var unnagjort, gjensto fortsatt et par 100 meter med drøy stigning før toppen var nådd. Heldigvis fikk jeg pep-talk av en kjenning som gav meg et ekstra dytt fram.
Føttene var som bly og så de rundt meg sleit de også.
Fra festningen og ned fikk jeg opp farten igjen og den siste km mot mål var veldig hyggelig. Mye folk langs Bakklandet og over gamle bybro og alle heiet og løftet fram!
Jenta mi ville løpe med meg inn i mål også denne gang og vi sprang de siste meterne sammen. Stas!
Kom i mål på 45 min! 5 min raskere enn i fjor! Dette er nok på maks av hva kroppen min tåler, for gjennomsnittspulsen var på 170!
Jeg er storfornøyd over egen prestasjon og svever fortsatt på en rosa sky av mestring!
Totalt kom jeg på 118 plass av 140 og er superglad for at hele 22 personer kom inn etter meg, var så redd for å komme sist!
På dagens maratonløp ble det faktisk satt verdensrekord! Vinneren tok sin 150 ende seier på distansen av 200 løpte maraton er det en ENORM prestasjon det!
Dagen i dag har gått med til kakebaking og hus rydding for å gjøre klart til bursdagsfeiring nå i kvel, for i morgen blir lille meg faktisk ett år eldre!
Så i kveld skal jeg spise kaker med GOD samvittighet!
Jeg deltok for andre gang på 8 kms løypa, i tillegg gikk maraton og halvmaraton og mosjonsløp på 5 km. Var veldig spent på hvordan resultatet ville bli, hvor mye raskere ville det gå i år??
Totalt over 1100 startende og i tillegg minimaraton for barna med hele 600 barn på startstreken, lover det godt for rekrutteringen. Masse liv og røre, men ikke kaos!
Det ble dessverre ingen start for mine små i år, ikke alltid logestikken går opp ;)
Men hadde med min lille heiagjeng på startstreken, forsterket med nabo, svoger og svigerinne med barn. Ekstra stas var det at favoritt bandet til barna " Rasmus og verdens beste band" sto på scenen.
Men neste år håper jeg å ha flere av de voksne med meg rundt løypa.
Løypa går i en flott trasé langs med start på Torget, over gamle bybro, langs Nidelva, tilbake via Kalvskinnet og langs Marinen, forbi Nidarosdomen tilbake til Torget og over bybroen på nytt før dagens største utfordring: Trondheims bratteste bakke tror jeg: Brubakken opp mot Frestningen! Så tilbake til Bakklandet og for tredje gang over gamle bybro før en siste spurt ned Munkegata og målgang på Torget.
Før start var det oppvarming med aerobics fra scenen og selve starten gikk bra, da det var "bare" ca 150 som startet i denne distansen. Fant meg raskt en rygg med høyt, men greit tempo, som jeg fulgte de første 2 km. Vel, tempoet var nok i overkant ser jeg i ettertid, for den første kilometeren løp jeg på 5.08, og så raskt har jeg aldri løpt før! Så måtte etterhver gi slipp på den ryggen, men fant en annen gjeng med et for meg passende tempo. Langs hele løypa var det både funksjonærer og tilskuere og alle var flinke til å heie oss fram!
Ved runding på torget, ved 5 km fikk keg nok et klft framover med en ny pers! 5 km på 29.01!
Diskuterte litt med mine sidekvinner om hvordan vi skulle gripe ann monsterbakken, og vi ble enige om at det lureste ville være å gå raskt. Minnet om tunge bein etter bakken i fjor gjorde at jeg fant den taktikken mest fornuftig.
Da den bratteste delen var unnagjort, gjensto fortsatt et par 100 meter med drøy stigning før toppen var nådd. Heldigvis fikk jeg pep-talk av en kjenning som gav meg et ekstra dytt fram.
Føttene var som bly og så de rundt meg sleit de også.
Fra festningen og ned fikk jeg opp farten igjen og den siste km mot mål var veldig hyggelig. Mye folk langs Bakklandet og over gamle bybro og alle heiet og løftet fram!
Jenta mi ville løpe med meg inn i mål også denne gang og vi sprang de siste meterne sammen. Stas!
Kom i mål på 45 min! 5 min raskere enn i fjor! Dette er nok på maks av hva kroppen min tåler, for gjennomsnittspulsen var på 170!
Jeg er storfornøyd over egen prestasjon og svever fortsatt på en rosa sky av mestring!
Totalt kom jeg på 118 plass av 140 og er superglad for at hele 22 personer kom inn etter meg, var så redd for å komme sist!
På dagens maratonløp ble det faktisk satt verdensrekord! Vinneren tok sin 150 ende seier på distansen av 200 løpte maraton er det en ENORM prestasjon det!
Dagen i dag har gått med til kakebaking og hus rydding for å gjøre klart til bursdagsfeiring nå i kvel, for i morgen blir lille meg faktisk ett år eldre!
Så i kveld skal jeg spise kaker med GOD samvittighet!
onsdag 29. august 2012
Aller første maraton gjennomført!
Dansemaraton vel å merke, men tre timer med dansing kjennes det også!
Sentret hvor jeg trener, MaxGym, hadde høst kick-off med 3 timers dansemaraton bestående av corebar, danse-step, Zumba, afro, pirates og yoga. 5 instruktører bytta på å holde tempoet oppe, og det ble en variert, morsom og inspirerende kveld. Med 20 motiverte og treningsglade damer i salen, litt forfriskninger med Bris, nøtter og druer i mellom instruktørbyttene, fristet dette absolutt til gjentakelse.
Corebar er en time hvor en trener kjernemusklaturen ved å jobbe med rotasjoner og sidebøy med en krom vektstang bak ryggen, på skuldrene og over hodet. Jeg har aldri helt fått dreisen på dette tidligere og testa nå en HIT time. Har litt problem med å finne takten i disse timene og merker at styrken er større i bena enn i armene, for jeg synes det er noe besværende å ha armene hengende over corebaren. Hadde sikkert vært bra for kroppen å blitt frelst på denne timen, men tror ikke jeg knekte koden denne gangen heller. Men jeg skal nok gi den noen flere forsøk!
Dansestepen faller mer innenfor min sjanger: herlig utfordrende å koordinere armer, ben og steppene; over og rundt! Pulsen kommer godt opp i denne timen. Liker veldig godt både Zumba og afro også, men av de to foretrekker jeg afro, da jeg liker de store enkle bevegelsene og nå får til litt bevegelse i bekkenet også.
Yoga har jeg drevet litt med tidligere, så det passer meg veldig godt at det kommer inn på timeplanen nå i høst. Den kommer å gå etter afro timen, og det blir perfekt kombinasjon for meg! Pilatesen er også en god time, hvor en kombinerer både styrke, smidighet, kroppsbevisthet og pust. En time jeg føler er god grunntrening for meg mtp løpingen.
Alle disse timene kjørt i ett ble et skikkelig maraton!
Selv om maxgym er et lite, lokalt senter, er timeplanen variert, medlemsmassen består både kvinner, menn, ungdommer, eldre, tykke, tynne, husmødre og superspreke!
Et trivelig sosialt treffsted, i tillegg til god treningen!
Instruktøre er dyktige og motiverende, og høstens timeplan inneholder noe jeg kunne tenke meg hver kveld.
Så det er håp for trening også når vintermørket setter inn, veiene blir glatte og kulda river i lungene.
Men først skal september bli en løpemåned med stor L, det er i allefall planen ;)
Sentret hvor jeg trener, MaxGym, hadde høst kick-off med 3 timers dansemaraton bestående av corebar, danse-step, Zumba, afro, pirates og yoga. 5 instruktører bytta på å holde tempoet oppe, og det ble en variert, morsom og inspirerende kveld. Med 20 motiverte og treningsglade damer i salen, litt forfriskninger med Bris, nøtter og druer i mellom instruktørbyttene, fristet dette absolutt til gjentakelse.
Corebar er en time hvor en trener kjernemusklaturen ved å jobbe med rotasjoner og sidebøy med en krom vektstang bak ryggen, på skuldrene og over hodet. Jeg har aldri helt fått dreisen på dette tidligere og testa nå en HIT time. Har litt problem med å finne takten i disse timene og merker at styrken er større i bena enn i armene, for jeg synes det er noe besværende å ha armene hengende over corebaren. Hadde sikkert vært bra for kroppen å blitt frelst på denne timen, men tror ikke jeg knekte koden denne gangen heller. Men jeg skal nok gi den noen flere forsøk!
Dansestepen faller mer innenfor min sjanger: herlig utfordrende å koordinere armer, ben og steppene; over og rundt! Pulsen kommer godt opp i denne timen. Liker veldig godt både Zumba og afro også, men av de to foretrekker jeg afro, da jeg liker de store enkle bevegelsene og nå får til litt bevegelse i bekkenet også.
Yoga har jeg drevet litt med tidligere, så det passer meg veldig godt at det kommer inn på timeplanen nå i høst. Den kommer å gå etter afro timen, og det blir perfekt kombinasjon for meg! Pilatesen er også en god time, hvor en kombinerer både styrke, smidighet, kroppsbevisthet og pust. En time jeg føler er god grunntrening for meg mtp løpingen.
Alle disse timene kjørt i ett ble et skikkelig maraton!
Selv om maxgym er et lite, lokalt senter, er timeplanen variert, medlemsmassen består både kvinner, menn, ungdommer, eldre, tykke, tynne, husmødre og superspreke!
Et trivelig sosialt treffsted, i tillegg til god treningen!
Instruktøre er dyktige og motiverende, og høstens timeplan inneholder noe jeg kunne tenke meg hver kveld.
Så det er håp for trening også når vintermørket setter inn, veiene blir glatte og kulda river i lungene.
Men først skal september bli en løpemåned med stor L, det er i allefall planen ;)
tirsdag 31. juli 2012
Pilegrimsløpet
Søndag stilte jeg optimistisk til start i historiens første Pilegrimsløp, 9 km igjennom vakker natur og balsam for sjelen sto det i invitasjonen.
Et løp for alle! Med egen trimklasse og en konkuranseklasse med tidtakning:
-Det ble konkuranseklasse, da jeg jo vil ha noe å strekke meg etter.
Møtte optimistisk til start, kanskje finnes det flere trimmere som tørr å løpe med chip? Men så raskt at de andre 22 løperne var av en helt annen liga...
Løpet startet med litt av en stigning, phu, og selv om jeg på forhånd hadde bestemt meg for å ikke la meg rive med av fartentil de andre, klarte jeg selvfølgelig ikke å holde meg til planen. Men måtte raskt justere tempo til mitt eget, men litt av skaden var nok allerede skjedd. Bena ble blytunge og pulsen ble raskt i overkant høy.
Bestemte meg for å bare nyte og ta det i mitt tempo: og siden var jeg alene i løypa.
Det ble en flott tur, men i de værste stigninger både opp og ned måtte jeg gå... Så da sier det seg selv, jeg kom langt bak de andre, men det gjør ingen verdens ting :)
Kom jo so nr tre i min pulje og fikk premie ;) og i målområdet ventet jenta mi, som gjerne ville løpe i mål med meg :)
Løpet var vel arrangert og løypa er flott, så til neste år håper jeg flere, både eliteløpere og trimløpere stiller til start! Og da er jeg mer forberedt på løypa og må jo ha som mål å ikke komme sist i mål!
Et løp for alle! Med egen trimklasse og en konkuranseklasse med tidtakning:
-Det ble konkuranseklasse, da jeg jo vil ha noe å strekke meg etter.
Møtte optimistisk til start, kanskje finnes det flere trimmere som tørr å løpe med chip? Men så raskt at de andre 22 løperne var av en helt annen liga...
Løpet startet med litt av en stigning, phu, og selv om jeg på forhånd hadde bestemt meg for å ikke la meg rive med av fartentil de andre, klarte jeg selvfølgelig ikke å holde meg til planen. Men måtte raskt justere tempo til mitt eget, men litt av skaden var nok allerede skjedd. Bena ble blytunge og pulsen ble raskt i overkant høy.
Bestemte meg for å bare nyte og ta det i mitt tempo: og siden var jeg alene i løypa.
Det ble en flott tur, men i de værste stigninger både opp og ned måtte jeg gå... Så da sier det seg selv, jeg kom langt bak de andre, men det gjør ingen verdens ting :)
Kom jo so nr tre i min pulje og fikk premie ;) og i målområdet ventet jenta mi, som gjerne ville løpe i mål med meg :)
Løpet var vel arrangert og løypa er flott, så til neste år håper jeg flere, både eliteløpere og trimløpere stiller til start! Og da er jeg mer forberedt på løypa og må jo ha som mål å ikke komme sist i mål!
onsdag 25. juli 2012
Bedre og bedre dag for dag
Det merkes at kondisjonen stadig blir bedre: Jeg klarer å holde ut lengre joggeturer og tempoet er sakte men sikkert på vei å øke noe. På de siste turene mine nærmer jeg meg stadig mitt mål om å nå mila på en time, selv om det fortsatt er en liten vei dit, er jeg allikevel i lykkerus!
Gårdagens joggetur tok jeg i sikk-sakk for å få på noen ekstra km før jeg ga meg. Da sto det 8.96 km på klokka og jeg hadde vært ut i akkurat en time. Kjente at jeg kunne klart mere også!!
Kanskje var det den lune, sjeldne sommerkvelden som gav meg et ekstra dytt, eller var det fordi jeg løp med feiende flott løpeskjørt for aller første gang? Følte meg i allefall fin og feminin! Er også godt fornøyd meg min nye garmin og har endelig også fått overført data fra klokke til PC og videre på endomondo!! Jippi for teknologi som funker!
Hva som er årsaken til at formen nå er i stigende kurve er jeg ikke sikker på for:
-har forsøkt å følge div treningsopplegg, men funnet ut at det ikke er noe for meg
-det har vært dårlig med intervall i sommer, siden Trimsnellene jeg intervalltrener med har vært i feriemodus (tror mange løper allikevel, men de er bortreist da sjø ;))
-styrketrening har i det siste begrenset seg til tå-hevinger, planken og situps i ny og ne.
Men, jeg løper på lyst og glede, og med halvmaraton om under to mnd "hengende" over meg. Jeg prøver å legge til noen km for hver uke og strekke meg stadiglengre.
Noe jeg vet har hatt effekt er bedringen i teknikken. Etter kurset jeg var på tidligere i sommer jobber jeg særlig med å få til god strekk i hofta og at steglengden ikke skal være for lang. Ved å lande med foten nære kroppens tyngdepunkt, mao så rett under hofta som mulig, minimeres belastningen på kroppen, samtidig som det gir en bedre løpsøkonomi, en jevnere vertikal bevegelse. Lander nå mer på hele foten og de fotplagene jeg strevde med i vår er nå borte: "bank-i-bordet".
Er SÅ fornøyd med at jeg har meldt meg på nytt kurs den 4 september! Det er også da Vebjørn Rohdal som er kusrsholder og fokus da er spenst. Mistenker at det blir mye trapper, da oppmøte sted er hoppbakken i Granåsen!
Mye av min motivasjon henter jeg blandt annet fra andre løpsbloggere: Dere skriver så nydelige løpsbeskrivelser! Det er for meg et godt spark bak til å komme meg ut! Takk til dere alle.
Silja i farta skrev i forrige uke om fordeler ved å starte turen i en motbakke, det kan du lese om her. Det er sjelden jeg gjør akkurat det, men i helgen var vi på Røros, og etter å ha studert endel løypebeskrivelser bestemte jeg meg for en tur til Fjellkirka fredag kveld. Den ligger på Einarsvola ved Røros. Turen startet med 1 km langs relativt flatt terreng, før det begynte å gå oppover; 3.5 km opp langs grusvei. Det var for meg bratt nok og veldig uvandt, måtte gå noe innimellom; men det er heeeelt OK!
Belønningen kom sigende etterhvert som det ble mindre trær rundt meg og landskapet åpnet seg opp. Den siste kneika på500 meter ar tung: motbakke og motvind! Men kravlet meg opp og WOW! For ett panorama over fjellheimen: 360 grader utsikt inn i blant annet Sylene. Et mektig syn selv om fjelltoppene gjemte seg bak skyer. Følte jeg sto på toppen av verden, samtidig som jeg følte meg liten i den mektige natuen.
Turen ned igjen gikk langs en tursti: vått var det, men mye var langs "planke-stier" og det var morro å løpe på det :)
Men så, midt utpå myra, begynte jeg å tenke på moskusen som nylig var blitt observert i området. Han var nå sett på andre siden av grensen, men hva om han nå var på tur tilbake??? GULP! En rømningsplan ble lagt og pulsen gjorde nok ett hopp bare av tanken. Men heldigvis for meg er moskusen fortsatt på "harrytur".
Men lørdagsmorgen kunne vi lese i avisa at Fjellkirka var blitt utsatt for innbrudd fredag kveld/natt til lørdag. Frekke tyver hadde kunne forsyne seg fritt i kirka: Makan! Heldigvis kom tyvgodset tilbake før gudstjenesten på søndagen!
Men: Dersom du engang er på Røros kan jeg varmt anbefale denne løypa, det er merket sti fra Røros Turisthotell om sommeren!
Gårdagens joggetur tok jeg i sikk-sakk for å få på noen ekstra km før jeg ga meg. Da sto det 8.96 km på klokka og jeg hadde vært ut i akkurat en time. Kjente at jeg kunne klart mere også!!
Kanskje var det den lune, sjeldne sommerkvelden som gav meg et ekstra dytt, eller var det fordi jeg løp med feiende flott løpeskjørt for aller første gang? Følte meg i allefall fin og feminin! Er også godt fornøyd meg min nye garmin og har endelig også fått overført data fra klokke til PC og videre på endomondo!! Jippi for teknologi som funker!
Hva som er årsaken til at formen nå er i stigende kurve er jeg ikke sikker på for:
-har forsøkt å følge div treningsopplegg, men funnet ut at det ikke er noe for meg
-det har vært dårlig med intervall i sommer, siden Trimsnellene jeg intervalltrener med har vært i feriemodus (tror mange løper allikevel, men de er bortreist da sjø ;))
-styrketrening har i det siste begrenset seg til tå-hevinger, planken og situps i ny og ne.
Men, jeg løper på lyst og glede, og med halvmaraton om under to mnd "hengende" over meg. Jeg prøver å legge til noen km for hver uke og strekke meg stadiglengre.
Noe jeg vet har hatt effekt er bedringen i teknikken. Etter kurset jeg var på tidligere i sommer jobber jeg særlig med å få til god strekk i hofta og at steglengden ikke skal være for lang. Ved å lande med foten nære kroppens tyngdepunkt, mao så rett under hofta som mulig, minimeres belastningen på kroppen, samtidig som det gir en bedre løpsøkonomi, en jevnere vertikal bevegelse. Lander nå mer på hele foten og de fotplagene jeg strevde med i vår er nå borte: "bank-i-bordet".
Er SÅ fornøyd med at jeg har meldt meg på nytt kurs den 4 september! Det er også da Vebjørn Rohdal som er kusrsholder og fokus da er spenst. Mistenker at det blir mye trapper, da oppmøte sted er hoppbakken i Granåsen!
Mye av min motivasjon henter jeg blandt annet fra andre løpsbloggere: Dere skriver så nydelige løpsbeskrivelser! Det er for meg et godt spark bak til å komme meg ut! Takk til dere alle.
Silja i farta skrev i forrige uke om fordeler ved å starte turen i en motbakke, det kan du lese om her. Det er sjelden jeg gjør akkurat det, men i helgen var vi på Røros, og etter å ha studert endel løypebeskrivelser bestemte jeg meg for en tur til Fjellkirka fredag kveld. Den ligger på Einarsvola ved Røros. Turen startet med 1 km langs relativt flatt terreng, før det begynte å gå oppover; 3.5 km opp langs grusvei. Det var for meg bratt nok og veldig uvandt, måtte gå noe innimellom; men det er heeeelt OK!
Belønningen kom sigende etterhvert som det ble mindre trær rundt meg og landskapet åpnet seg opp. Den siste kneika på500 meter ar tung: motbakke og motvind! Men kravlet meg opp og WOW! For ett panorama over fjellheimen: 360 grader utsikt inn i blant annet Sylene. Et mektig syn selv om fjelltoppene gjemte seg bak skyer. Følte jeg sto på toppen av verden, samtidig som jeg følte meg liten i den mektige natuen.
Turen ned igjen gikk langs en tursti: vått var det, men mye var langs "planke-stier" og det var morro å løpe på det :)
Men så, midt utpå myra, begynte jeg å tenke på moskusen som nylig var blitt observert i området. Han var nå sett på andre siden av grensen, men hva om han nå var på tur tilbake??? GULP! En rømningsplan ble lagt og pulsen gjorde nok ett hopp bare av tanken. Men heldigvis for meg er moskusen fortsatt på "harrytur".
Men lørdagsmorgen kunne vi lese i avisa at Fjellkirka var blitt utsatt for innbrudd fredag kveld/natt til lørdag. Frekke tyver hadde kunne forsyne seg fritt i kirka: Makan! Heldigvis kom tyvgodset tilbake før gudstjenesten på søndagen!
Men: Dersom du engang er på Røros kan jeg varmt anbefale denne løypa, det er merket sti fra Røros Turisthotell om sommeren!
torsdag 19. juli 2012
Klar for nye eventyr!
I dag melde jeg meg på Pilegrimsløpet som går av stablen for første gang i år! Har en gang tidligere gått løypa, men denne gangen skal jeg jo løpe og gi mitt aller beste.
Løypa ligger som navnet sier langs Pilegrimsleden til Nidaros. Gleder meg til å løpe i skogen; det er terapi for sjelen!
Siden Pilegrimsleden går rett forbi huset vårt, ser vi vært å mange pilegrimer på vei til Domen, det er folk i alle aldre og fra mange land. Noen går faktisk hele veien fra Oslo; noe blandt annet ordføreren her i kommunen gjør i sommer! Og tidligere har kongelige passert, tihi!
I posten kom i dag min nye treningskompis: en Garmin Forerunner 410. Har ladet den og satt meg inn i noen av funksjonene, og sitter her å ser på en vakker sommerkveld som hadde vært perfekt å løpe i. Men når mannen er på jobb er det lite mulighet til å få testet den nye vennen...
Løypa ligger som navnet sier langs Pilegrimsleden til Nidaros. Gleder meg til å løpe i skogen; det er terapi for sjelen!
Siden Pilegrimsleden går rett forbi huset vårt, ser vi vært å mange pilegrimer på vei til Domen, det er folk i alle aldre og fra mange land. Noen går faktisk hele veien fra Oslo; noe blandt annet ordføreren her i kommunen gjør i sommer! Og tidligere har kongelige passert, tihi!
I posten kom i dag min nye treningskompis: en Garmin Forerunner 410. Har ladet den og satt meg inn i noen av funksjonene, og sitter her å ser på en vakker sommerkveld som hadde vært perfekt å løpe i. Men når mannen er på jobb er det lite mulighet til å få testet den nye vennen...
mandag 16. juli 2012
Optimisten vs. pessimisten
Sommerkveld, ungene er lagt, første arbeidsuke etter ferien, ei travel uke unnagjort. Gubben har vært på guttetur, trening har kommet langt bak i andre rekke. Kjenner sofaen roper, men samtidig skriker kroppen etter fysisk aktivitet.
I ferien vår fikk jeg gjennomført ca 50% av de planlagte joggeturene. For å få alt til å klaffe forsøkte jeg å ta turene mine tidlig på morgenen, før resten av familien var våkne. Men etter to turer innså jeg at jeg ikke er en mårrasjogger, kroppen min trengertid til å våkne, særlig når den er i feriemodus. Det var helt umulig å få noe som helst tempo på joggeturene. Men heldigvis kom godfølelsen etter turene, så helt bortkastet var de jo ikke :)
Men i kveld krangles det heftig i mitt hode: lille Ludvig i meg sier forsiktig: -Det er trygt og varmt på sofaen, det kan jo begynne å regne mens du er ute.
Samtidig argumenterer min Solan: -Det gjør da vel ingen verdens ting med litt regn. Kom deg ut!
-Nei, det er farlig det! Du vet det gjør vondt i både hofter og knær: best å være hjemme!
-For no tull og tøys, roper Solan, det er så godt etter på, det vet du jo!
-Men det er forseint på velden nå, kanskje i mårra, om været er bedre??? Kroppen var jo så tung i ferien, den er sikkert ikke noe bedre nå....
Heldigvis går han Solan av med seieren denne kvelden. Så fram med treningstøy og iPod og opp av sofaen. Det blir en topp kveldstur i duskregn verdens beste joggevær!
Jeg kjenner underveis at bakkene går lettere nå, prøver å tenke litt teknikk innimellom: Opp og fram med hoftene!
Underveis blir også Ludvig og Solan enig: En joggetur er super medisin, selv om tempoet fortsatt er tregt, gjør det ingen verdens ting!
I ferien vår fikk jeg gjennomført ca 50% av de planlagte joggeturene. For å få alt til å klaffe forsøkte jeg å ta turene mine tidlig på morgenen, før resten av familien var våkne. Men etter to turer innså jeg at jeg ikke er en mårrasjogger, kroppen min trengertid til å våkne, særlig når den er i feriemodus. Det var helt umulig å få noe som helst tempo på joggeturene. Men heldigvis kom godfølelsen etter turene, så helt bortkastet var de jo ikke :)
Men i kveld krangles det heftig i mitt hode: lille Ludvig i meg sier forsiktig: -Det er trygt og varmt på sofaen, det kan jo begynne å regne mens du er ute.
Samtidig argumenterer min Solan: -Det gjør da vel ingen verdens ting med litt regn. Kom deg ut!
-Nei, det er farlig det! Du vet det gjør vondt i både hofter og knær: best å være hjemme!
-For no tull og tøys, roper Solan, det er så godt etter på, det vet du jo!
-Men det er forseint på velden nå, kanskje i mårra, om været er bedre??? Kroppen var jo så tung i ferien, den er sikkert ikke noe bedre nå....
Heldigvis går han Solan av med seieren denne kvelden. Så fram med treningstøy og iPod og opp av sofaen. Det blir en topp kveldstur i duskregn verdens beste joggevær!
Jeg kjenner underveis at bakkene går lettere nå, prøver å tenke litt teknikk innimellom: Opp og fram med hoftene!
Underveis blir også Ludvig og Solan enig: En joggetur er super medisin, selv om tempoet fortsatt er tregt, gjør det ingen verdens ting!
Abonner på:
Innlegg (Atom)